Jeg la nettopp merke til at jeg for det meste har skrevet om skole... Noe som er ganske merkelig ettersom jeg teller ned dagene til frihet! Det er jo bare 27 dager igjen eller 648 timer! Det eneste som er igjen å gjøre er eksamen. Hvorfor sparer de det verste til slutt? nå som jeg endelig er ferdig med tentamener og prøver og gudene vet hva annet, syntes jeg at jeg har rett, krav på kosedager, ikke puggedager og levedager! Vi fikk vite om vi kom opp i skriftlig eksamen på torsdag, det slet på nervene. Heldigvis eller uheldigvis, kom jeg ikke opp... Så da blir det muntlig, jeg vil ikke si noe om hva jeg vil ha, i frykt for å jinx’e det. Det hadde vært fint å komme opp i engelsk skriftlig, men så er det vel greit å slippe det også…
Visste du at tid! Viste du at Kurt Cobain var livredd for at folk skulle tro han var en sell-out. Så han ga bort det splitter nye Volvoen han hadde fått av konen sin, Courtney love fordi det fikk han til å fremstå som én med penger. Da er man dedikert.
Jeg liker det når det er mer fokus på selve musikken enn bandet bak. Band pleier
alltid å starte litt på kanten, ihvertfall de som er bra. Men så utover årene blir de mer og mer vant til å være på toppen, og du mister budskapet. De for det for seg at de ikke trenger å jobbe, for folk vil høre på dem uansett. Med en gang det blir gitt ut en ny cd’e presser de ut alt de kan fra albumet, reklame musikkvideoer, spiller den på radio utallig ganger så kommer konserter og alt som følger. For ikke å glemme merkevarene! Albumet blir brutalt revet i biter og fratatt all form for verdighet, respekt og mening, hvis det idet hele tatt hadde et budskap til å begynne med. De kjører denne stilen gjerne i noen år og venter til hele verden er gått lei… Det var så mye greiere før da band hadde selvverd.
alltid å starte litt på kanten, ihvertfall de som er bra. Men så utover årene blir de mer og mer vant til å være på toppen, og du mister budskapet. De for det for seg at de ikke trenger å jobbe, for folk vil høre på dem uansett. Med en gang det blir gitt ut en ny cd’e presser de ut alt de kan fra albumet, reklame musikkvideoer, spiller den på radio utallig ganger så kommer konserter og alt som følger. For ikke å glemme merkevarene! Albumet blir brutalt revet i biter og fratatt all form for verdighet, respekt og mening, hvis det idet hele tatt hadde et budskap til å begynne med. De kjører denne stilen gjerne i noen år og venter til hele verden er gått lei… Det var så mye greiere før da band hadde selvverd.
Det er selvsagt ikke noe galt i å tjene penger på noe du er flink til. Hvis du er en maler tjener du på å selge maleriene dine, er du sanger? Sale those albums! Så man er ikke nødvendigvis sell-out bare fordi man har tjent godt på det man driver med. Har du nok av penger så supert for deg. Det er først når man gjør noen som strider imot sin egen integritet for å tjene enda mer penger, at man kan regnes som en sell-out.
De som ikke stopper å lage musikk selv om det er forbannet sugent, kun fordi folk kommer til å høre på det. Er hundre prosent irriternde og FEIL! Begynner musikk kvaliteten å synke så slutt eller ta en pause før det er for sent.
Som REM de lagde fantastisk bra musikk, men så hadde de en tiårsperiode der musikk kvaliteten ikke var på topp. Etter sangen "Everybody hurts" må jeg si Stipe, ble litt for glad i den deprimerte stilen, noe som var en smule irriterende. Men nå som det nye albumet ”Accerate” er kommet ut, kan jeg tilgi dem. De har virkelig forbedret seg. Personlig mener jeg de ikke kan regnes som sell-outs, det er jo alltids vanskelig for et band å gå videre når et av medlemmene melder seg ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar