Gerascophobia

Lines form on my face and hands
Lines form from the ups and downs
I'm in the middle without any plans
I'm a boy and I'm a man

I'm eighteen and I don't know what I want
Eighteen I just don't know what I want
Eighteen I gotta get awayI gotta get out of this place
I'll go runnin in outer space
Oh yeah

I got a baby's brain and an old man's heart
Took eighteen years to get this far
Don't always know what I'm talkin' about
Feels like I'm livin in the middle of doubt
Cause I'm Eighteen

I get confused every day
Eighteen I just don't know what to say

Eighteen I gotta get away

Lines form on my face and my hands
Lines form on the left and right
I'm in the middle the middle of life
I'm a boy and I'm a man
I'm eighteen and I LIKE IT
Yes I like it
Oh I like it
Love it
Like it
Love it
Eighteen!
Eighteen!
Eighteen!
Eighteen and I LIKE IT

Alice Cooper – I'm eighteen

Jeg blir snart 18 år og jeg må si at jeg ikke er like glad som herr. Cooper. Jeg har levd i snart 18 år som vil si at ca. ¼ av livet mitt er over. And I have nothing to show for it! Den eneste tanken som løper rundt i hode mitt er livet mitt er snart over og det eneste jeg har gjort er å sitte på rommet mitt, hørt på musikk og tenkt: ''Håper noe gøy skjer imorra''. Jeg tar i kanskje litt hardt, men jeg er litt panisk akkurat nå. Noe jeg har vært en god stund nå. Alle vil vel kunne si at de har bedratt med noe før de dør. Jeg lagde den cd'n, jeg reddet det mennesket, jeg gjorde noe ingen andre har gjort, det kan være hva som helst. Det høres vel ut som jeg er PR-kåt men det er ikke det jeg sikter etter jeg overlever helt fint uten å bli berømt. Jeg vil bare at de som kommer etter meg vet at jeg eksisterte, at jeg var her, jeg levde. Det er vel ikke så mye å be om?

Jeg leste om en 14 år gammel gutt for litt siden. Da han var 9 år gammel startet han en organisasjon der fattige barn kunne skaffe seg de datakunnskapene som de vil trenge senere i livet. Da jeg var 9 år gammel satt jeg på rumpa å tygde på dukkene minne, mens jeg hørte på ''backstreets back alright!''. Veldig intelligent. Det nærmeste jeg kom veldedighet var da jeg solgte girlscot cookies''Hi would you like to buy I box of cookies? The proceeds go to someone in Africa.. They're really tasty!'' og gikk fra dør til dør med en UNICEF børse. Jeg tenkte ikke så mye over hvor pengene gikk eller hvor stor prosent som ble borte pga grådighet. Det at det fantes fattige mennesker var en helt fjern tanke, jeg var helt oppslukt i min egen verden. Så der satt jeg med rose-shaded glasses og kjærlighet på pinne, mens andre barn på min alder oppleve grusomme ting. Det verste er at nå, selv etter den beskyttende boblen min har sprukket, har jeg ikke gjort noe særlig mer enn å snakke om hvor forfærdelig verden er. Gitt noen penger her, gått med børse der, småtteri. Mennesker blir torturert og vi våger å klager over at vi ikke har sko som går til den rosa kjolen eller vi gikk glipp av den og den fotballkampen. Vi har alle disse små luksusproblemene og det føles som verden vil gå under hvis ikke det ordner seg. I guess my scarlet letter is E for Egotistic. Nå sporet jeg av...

Jeg føler et enormt press på skuldrene mine allerede; må får en god utdannelse, må få en godt betalt og høy stilling, må bli gift, må få barn. Staten regner meg ikke som voksen og jeg stresser med når det passer best å gifte seg før, innimellom eller etter studiene. Rekker jeg det i det hele tatt. Utdannelse må være første prioritet. Jeg har ikke kjærste engang. Det er kanskje lurt å få tak i gutten før man planlegger sånt, men det har jeg ikke tid til. Livet mitt blir etterhvert så beregnet at jeg ser ikke noe mulighet for å ha det morsomt. Hva er meningen med å leve hvis jeg ikke får levd! Jeg må være gift før 25 og barn før 30 og itillegg ha en høy stilling. Jeg ser ikke noe morsomt med noe av det. Jeg vil ikke bli 18, greit nok får jeg lov til masse men konsekvensene er for ille. Det er for ille når tenåringer blir lagt inn på sykehus fordi de er overarbeidet og stresset. Det er for høye og for mange krav. Jeg skjønner hvorfor, men jeg liker det ikke. Jeg vil være evig ung akkurat som Peter Pan, barnslig nei, barnlig. Barnslig er så negativt lad. Ingen bekymringer, ikke stress bare morro dag inn dag ut. Det hadde vært fint, men sånn er det ikke... Jeg nekter å bli voksen jeg tror ikke jeg klarer å bli 100% voksen engang, men jeg kommer sikkert til å bli mer seriøs etterhvert. Det kan jeg leve med. Jeg kan trygt si dette fordi jeg ser på de rundt meg og ser at de er klare for det siste skrittet, noen har alt tatt det. Men jeg står og gjemmer meg bak en liten blomsterpotte sammen med noen få andre Peter Pan venner. Jeg kommer aldri til å være klar, livet skremmer meg altfor mye. Jeg er livredd for å misslykkes. det er ikek som jeg kan trykke crtl+z og det er ingen delete knapp. Det er som å skrive med blekk en skummel opplevelse som jeg prøver å unngå. Så du skjønner kanskje hvorfor jeg vil leve i Neverland eller Wonderland for den saks skyld begge høres finfint ut.

“Life would be infinitely happier if we could only be born at the age of eighty and gradually approach eighteen” -Mark Twain

Running On Empty

Nå pakker jeg sammen det som har vært livet mitt de siste tre ukene...okei jeg skal ikke være en Drama-whore. det er vel mer riktig å si jeg pakker kofferten.Imorgen reiser vi tilbake til Norge. Ojsånn det er sant jeg har ikke skrevet noe om at jeg skulle reise eller noe som helst egentlig... så det må jeg bare beklage.jeg har vært.. eller er fremdeles i USA, på road trip med foreldrene mine. Vi startet i Seattle å endte i Texas. Vi har besøkt er Seattle (DAH!), Oregan, San Fransisco, Las Vegas, New Orleans, Texas, New Mexico og Grand Canyon (not nessesarily in that order, hihi.) Jeg er utslitt og lengter hjem! I won't bore you with every single last drop of detail, mest fordi jeg ikke orker å si alt og jeg tror ikke det er plass heller. Istedet skal jeg fortell dere om favoritt delene mine: San fransisco, New Orleans og Texas.

San Fransisco ligger høyt på listen fordi ved en merklig tilfeldighet kom vi tidsnok til å se the gay parade. Så da fikk jeg krysset av atter en ting fra listen min "Stuff i must do before i croak" Jeg må nok tilbake med noen andre enn foreldrene min for å være med på nachspielet etter. Det er stor forskjell å se The Gay Parade under parental supervision og det å feire Gay Pride med venner.Riktignok traff vi en gjeng porno stjerner som kalte seg for ''The Naked Sword'' det var utrolig morsomme og jeg traff en av de igjen på kvelden helt tilfeldig. Han var 19 så han fikk ikke lov til å komme inn i dragqueen klubben der vennene hans var. Så vi sto å pratet litt mens vi ventet på i kø på subway. Det var vel høydepunktet i San Fransisco.

New Orleans jeg har aldri vært det før men det har alltid vært et av favoritt stedene mine. Mest på grunn av byens historien, voodoo magien og spøkelses og vampyr historiene som skal være ekte. Vi hadde bare tid til å være der en dag men vi fikk gjort ganske mye var på jazz klubb, cemetary tour og vampire tour. Vi leide rom i den norske sjømanns kirken og ble kjent med et ektepar som hadde vært i Memphis, mannen var en hardcore Elivs elsker. De tok oss med til the Funky Pirate en jazzklubb der Big Al spilte. Atmospheren i new orleans er helt annderledes enn noe annet jeg har sett før, det er som en skilpadde on acid hvis du skjønner hva jeg mener. Så var det the haunted ghost tours som jeg nevte kort. På cemetary tour fikk vi vite masse om hvordan de måtte begravde sine døde fordi byen er bygd på en sump. På vampire tour hørte vi om elisabeth bathory, dragul, hans sønn dragula bøkene til Anna Rice og litt om bram Stoker's Dracula. Hvilken som helst vampyr elsker visste alt det fra før men guiden hadde veldig mye innlevelse så det ble ikek kjedelig men det beste med den to timers lange turen var når hun begynte å snakke om ekte vampyr lignende mord. Skumle saker! Jeg tenkte jeg kunen skrive mer om de senere it will really freak you out.
Texas likte jeg mest fordi vi besøkte to av mine favoritt familiemedlemmer; Johanne og Paul. Søskenbarna til mamma. Vi bodde hos Paul og jJohanne kom helt fra Philadelphia. Om dagen handlet vi noen ting og tang og om kveldene så vi på film i bassenget, det var jo altfor varmt til å gjøre noe annet. Akkurat den varmen kommer jeg ikke til å savne. Det eneste negative med hele turen var vel alle timene vi brukte på å kjøre bil.