NY blogg

Tenkte jeg skulle infomere om at jeg har startet en ny blogg, og det er derfor jeg ikke har postet noe nytt på denne. Hvis du vil så kan du jo stikke innom en tur.
Linken: http://bittersweetamnesia.blogspot.com/

It takes a time to grow young...

I går kveld må jeg innrømme at jeg lå i fosterstilling under dyna, omringet av kosedyr. Ironisk nok var jeg livredd for å fylle 18, hvordan i huleste kommer jeg til å reagere i det jeg runder 50?! Merkelig nok har jeg følelse av at jeg vil overleve. Det er jo endel før meg som har greid seg helt fint, dessuten så er det ingenting som sier at jeg ikke kan være like barnslig som før.

Du lurer nok på hvordan er det å bli stor jente? Det er nå rart med det, men jeg føler meg ikke en dag eldre enn 16 og merkelig nok, da jeg var 16 følte jeg meg som en 13-åring. Så min mentale alder ligger nok litt på etterskudd der, ja.

Klokka 8 kommer Kathinka bankende på vinduet mitt, etter jeg var kommet over sjokket fikk hun komme inn, vi spiste frokost og jeg fikk verdens søtest lilla bamse (unnskyld snøball) som fort fikk navnet ''Purple-nurple'' Alfie. På vei ned til Sandvika, ble Kathinka angrepet av en morderiske veps. Som var ekstremt teit å gjøre av den spesielt på bursdagen min! Da vi var framme var vi på Kadettagen, spiste godteri og ble jagd av veps, men det søteste var at Kathinka skrev ''Gratulerer Merete'' i sanden. Den jenta altså! Etter Tinka-time, dro jeg til Oslo og spiste middag med resten av familien pluss kusinen min, Astrid.

Nå er det 3 dager siden, men jeg tror det er favoritt bursdagen min!
By The Way! Noe av dette skrev jeg på selve dagen, så bare with me.

SoNg Of ThE wEeK

Jeg har funnet at det faktisk er morsomt å legge ut de youtube videoer på denne lille bloggsiden min, så jeg tror jeg gjør det en gang til. Det er nesten berusende å se at det funker.

Tenkte jeg skulle være flink og prøve å sette opp et slags "Songs of the week" opplegg så har jeg hvertfall noe å gjøre. Denne uken braker det løs med:
"Morrissey - Last of the Famous International Playboys"
Enjoy!

Why Is A Raven Like A Writing Desk?

Jeg pleier ikke følge med på regissører. Jeg vet jeg burde men jeg orker ikke, sånn er det bare. Tim Burton derimot ville jeg fulgt til graven. Han er den eneste regissøren som interesserer meg. Du kan vel kalle meg en slags Burton-fanatiker. Jeg elsket ''Edward Scissorhands'', ''Beetle Juice'', ''Big Fish'' ''Nioghtmare Before Christmas'' og ''James And The Giant Peach'' (en av barndoms filmene mine) ja selv ''Sweeney Todd'' var overraskende bra. Alt han har lagd, har jeg likt. Så selvsagt fikk jeg sjokkskader da jeg så han skulle produsere "Alice In Wonderland" favoritt boken min! Ingen annen bok er mer merkelig eller morsom.

Tim Burton har sin egen helt forvridde stil som det renner over av på hver eneste en av filmene hans. Greit nok var ikke "Big Fish" helt hans stil, men ingen andre enn han kunne ha lagd en så interessant film, den var rett og slett en visuell "orgasme". Jeg er helt sikker på at han kommer til å ta Wonderland tre hakk lenger inn i crazytown, and I can't wait! Det er den perfekte filmen for han, en mørk og detaljert historie med helt gale figurer. Mia Wasikowska skal kanskje spille Alice, personlig har jeg aldri hørt om henne, men hvis hun er bra nok for han så blir nok alle veldig fornøyd. Jeg aner ikke hvordan jeg kommer til å overleve to års ventetid, men jeg finner nok på noe, kanskje en tilfeldig koma gjør susen.




De fem filmene jeg liker best av Tim Burton:

5. The Nightmare Before Christmas
4. James and the Giant Peach
3. Big Fish
2. Beetle Juice
1. Edward Scissorhands

Dubya!

Hele verden har lurt på hvorfor George W. Bush ble president. I, myself was furious over the circumstances of which he was reelected... Men! har vi noen gang tenkt over hvordsan han var før han ble verdens "mektigste" man? Can't really say I've given it much though.. Can you?



Jeg håper den ikke er sann...

Bakvendt Land

Jeg har alltid lurt på hvordan livet hadde vært dersom vi startet livet som gammel for så å bli yngre og yngre, men det er da ikke mulig. I såfall må det være ganske kjedelig, livet må jo være bestemt på forhånd. Det ville bli som en film man spoler tilbake. Kanskje hvis en person ble gitt denne sjangsen på et bakvendt liv, mens vi andre går mot døden, ville han gått mot.. livet?

Det er nøyaktig dette "The Curious Case Of Benjamin Button" handler om. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg fant denne filmen. "Benjamin Button - Tells the story of a man who starts aging backwards with bizarre consequences" endelig var det noen som kunne vise en annen side av spørsmålet mitt, ett jeg sikkert ikke er alene i å tenke over.

Gerascophobia

Lines form on my face and hands
Lines form from the ups and downs
I'm in the middle without any plans
I'm a boy and I'm a man

I'm eighteen and I don't know what I want
Eighteen I just don't know what I want
Eighteen I gotta get awayI gotta get out of this place
I'll go runnin in outer space
Oh yeah

I got a baby's brain and an old man's heart
Took eighteen years to get this far
Don't always know what I'm talkin' about
Feels like I'm livin in the middle of doubt
Cause I'm Eighteen

I get confused every day
Eighteen I just don't know what to say

Eighteen I gotta get away

Lines form on my face and my hands
Lines form on the left and right
I'm in the middle the middle of life
I'm a boy and I'm a man
I'm eighteen and I LIKE IT
Yes I like it
Oh I like it
Love it
Like it
Love it
Eighteen!
Eighteen!
Eighteen!
Eighteen and I LIKE IT

Alice Cooper – I'm eighteen

Jeg blir snart 18 år og jeg må si at jeg ikke er like glad som herr. Cooper. Jeg har levd i snart 18 år som vil si at ca. ¼ av livet mitt er over. And I have nothing to show for it! Den eneste tanken som løper rundt i hode mitt er livet mitt er snart over og det eneste jeg har gjort er å sitte på rommet mitt, hørt på musikk og tenkt: ''Håper noe gøy skjer imorra''. Jeg tar i kanskje litt hardt, men jeg er litt panisk akkurat nå. Noe jeg har vært en god stund nå. Alle vil vel kunne si at de har bedratt med noe før de dør. Jeg lagde den cd'n, jeg reddet det mennesket, jeg gjorde noe ingen andre har gjort, det kan være hva som helst. Det høres vel ut som jeg er PR-kåt men det er ikke det jeg sikter etter jeg overlever helt fint uten å bli berømt. Jeg vil bare at de som kommer etter meg vet at jeg eksisterte, at jeg var her, jeg levde. Det er vel ikke så mye å be om?

Jeg leste om en 14 år gammel gutt for litt siden. Da han var 9 år gammel startet han en organisasjon der fattige barn kunne skaffe seg de datakunnskapene som de vil trenge senere i livet. Da jeg var 9 år gammel satt jeg på rumpa å tygde på dukkene minne, mens jeg hørte på ''backstreets back alright!''. Veldig intelligent. Det nærmeste jeg kom veldedighet var da jeg solgte girlscot cookies''Hi would you like to buy I box of cookies? The proceeds go to someone in Africa.. They're really tasty!'' og gikk fra dør til dør med en UNICEF børse. Jeg tenkte ikke så mye over hvor pengene gikk eller hvor stor prosent som ble borte pga grådighet. Det at det fantes fattige mennesker var en helt fjern tanke, jeg var helt oppslukt i min egen verden. Så der satt jeg med rose-shaded glasses og kjærlighet på pinne, mens andre barn på min alder oppleve grusomme ting. Det verste er at nå, selv etter den beskyttende boblen min har sprukket, har jeg ikke gjort noe særlig mer enn å snakke om hvor forfærdelig verden er. Gitt noen penger her, gått med børse der, småtteri. Mennesker blir torturert og vi våger å klager over at vi ikke har sko som går til den rosa kjolen eller vi gikk glipp av den og den fotballkampen. Vi har alle disse små luksusproblemene og det føles som verden vil gå under hvis ikke det ordner seg. I guess my scarlet letter is E for Egotistic. Nå sporet jeg av...

Jeg føler et enormt press på skuldrene mine allerede; må får en god utdannelse, må få en godt betalt og høy stilling, må bli gift, må få barn. Staten regner meg ikke som voksen og jeg stresser med når det passer best å gifte seg før, innimellom eller etter studiene. Rekker jeg det i det hele tatt. Utdannelse må være første prioritet. Jeg har ikke kjærste engang. Det er kanskje lurt å få tak i gutten før man planlegger sånt, men det har jeg ikke tid til. Livet mitt blir etterhvert så beregnet at jeg ser ikke noe mulighet for å ha det morsomt. Hva er meningen med å leve hvis jeg ikke får levd! Jeg må være gift før 25 og barn før 30 og itillegg ha en høy stilling. Jeg ser ikke noe morsomt med noe av det. Jeg vil ikke bli 18, greit nok får jeg lov til masse men konsekvensene er for ille. Det er for ille når tenåringer blir lagt inn på sykehus fordi de er overarbeidet og stresset. Det er for høye og for mange krav. Jeg skjønner hvorfor, men jeg liker det ikke. Jeg vil være evig ung akkurat som Peter Pan, barnslig nei, barnlig. Barnslig er så negativt lad. Ingen bekymringer, ikke stress bare morro dag inn dag ut. Det hadde vært fint, men sånn er det ikke... Jeg nekter å bli voksen jeg tror ikke jeg klarer å bli 100% voksen engang, men jeg kommer sikkert til å bli mer seriøs etterhvert. Det kan jeg leve med. Jeg kan trygt si dette fordi jeg ser på de rundt meg og ser at de er klare for det siste skrittet, noen har alt tatt det. Men jeg står og gjemmer meg bak en liten blomsterpotte sammen med noen få andre Peter Pan venner. Jeg kommer aldri til å være klar, livet skremmer meg altfor mye. Jeg er livredd for å misslykkes. det er ikek som jeg kan trykke crtl+z og det er ingen delete knapp. Det er som å skrive med blekk en skummel opplevelse som jeg prøver å unngå. Så du skjønner kanskje hvorfor jeg vil leve i Neverland eller Wonderland for den saks skyld begge høres finfint ut.

“Life would be infinitely happier if we could only be born at the age of eighty and gradually approach eighteen” -Mark Twain