NY blogg

Tenkte jeg skulle infomere om at jeg har startet en ny blogg, og det er derfor jeg ikke har postet noe nytt på denne. Hvis du vil så kan du jo stikke innom en tur.
Linken: http://bittersweetamnesia.blogspot.com/

It takes a time to grow young...

I går kveld må jeg innrømme at jeg lå i fosterstilling under dyna, omringet av kosedyr. Ironisk nok var jeg livredd for å fylle 18, hvordan i huleste kommer jeg til å reagere i det jeg runder 50?! Merkelig nok har jeg følelse av at jeg vil overleve. Det er jo endel før meg som har greid seg helt fint, dessuten så er det ingenting som sier at jeg ikke kan være like barnslig som før.

Du lurer nok på hvordan er det å bli stor jente? Det er nå rart med det, men jeg føler meg ikke en dag eldre enn 16 og merkelig nok, da jeg var 16 følte jeg meg som en 13-åring. Så min mentale alder ligger nok litt på etterskudd der, ja.

Klokka 8 kommer Kathinka bankende på vinduet mitt, etter jeg var kommet over sjokket fikk hun komme inn, vi spiste frokost og jeg fikk verdens søtest lilla bamse (unnskyld snøball) som fort fikk navnet ''Purple-nurple'' Alfie. På vei ned til Sandvika, ble Kathinka angrepet av en morderiske veps. Som var ekstremt teit å gjøre av den spesielt på bursdagen min! Da vi var framme var vi på Kadettagen, spiste godteri og ble jagd av veps, men det søteste var at Kathinka skrev ''Gratulerer Merete'' i sanden. Den jenta altså! Etter Tinka-time, dro jeg til Oslo og spiste middag med resten av familien pluss kusinen min, Astrid.

Nå er det 3 dager siden, men jeg tror det er favoritt bursdagen min!
By The Way! Noe av dette skrev jeg på selve dagen, så bare with me.

SoNg Of ThE wEeK

Jeg har funnet at det faktisk er morsomt å legge ut de youtube videoer på denne lille bloggsiden min, så jeg tror jeg gjør det en gang til. Det er nesten berusende å se at det funker.

Tenkte jeg skulle være flink og prøve å sette opp et slags "Songs of the week" opplegg så har jeg hvertfall noe å gjøre. Denne uken braker det løs med:
"Morrissey - Last of the Famous International Playboys"
Enjoy!

Why Is A Raven Like A Writing Desk?

Jeg pleier ikke følge med på regissører. Jeg vet jeg burde men jeg orker ikke, sånn er det bare. Tim Burton derimot ville jeg fulgt til graven. Han er den eneste regissøren som interesserer meg. Du kan vel kalle meg en slags Burton-fanatiker. Jeg elsket ''Edward Scissorhands'', ''Beetle Juice'', ''Big Fish'' ''Nioghtmare Before Christmas'' og ''James And The Giant Peach'' (en av barndoms filmene mine) ja selv ''Sweeney Todd'' var overraskende bra. Alt han har lagd, har jeg likt. Så selvsagt fikk jeg sjokkskader da jeg så han skulle produsere "Alice In Wonderland" favoritt boken min! Ingen annen bok er mer merkelig eller morsom.

Tim Burton har sin egen helt forvridde stil som det renner over av på hver eneste en av filmene hans. Greit nok var ikke "Big Fish" helt hans stil, men ingen andre enn han kunne ha lagd en så interessant film, den var rett og slett en visuell "orgasme". Jeg er helt sikker på at han kommer til å ta Wonderland tre hakk lenger inn i crazytown, and I can't wait! Det er den perfekte filmen for han, en mørk og detaljert historie med helt gale figurer. Mia Wasikowska skal kanskje spille Alice, personlig har jeg aldri hørt om henne, men hvis hun er bra nok for han så blir nok alle veldig fornøyd. Jeg aner ikke hvordan jeg kommer til å overleve to års ventetid, men jeg finner nok på noe, kanskje en tilfeldig koma gjør susen.




De fem filmene jeg liker best av Tim Burton:

5. The Nightmare Before Christmas
4. James and the Giant Peach
3. Big Fish
2. Beetle Juice
1. Edward Scissorhands

Dubya!

Hele verden har lurt på hvorfor George W. Bush ble president. I, myself was furious over the circumstances of which he was reelected... Men! har vi noen gang tenkt over hvordsan han var før han ble verdens "mektigste" man? Can't really say I've given it much though.. Can you?



Jeg håper den ikke er sann...

Bakvendt Land

Jeg har alltid lurt på hvordan livet hadde vært dersom vi startet livet som gammel for så å bli yngre og yngre, men det er da ikke mulig. I såfall må det være ganske kjedelig, livet må jo være bestemt på forhånd. Det ville bli som en film man spoler tilbake. Kanskje hvis en person ble gitt denne sjangsen på et bakvendt liv, mens vi andre går mot døden, ville han gått mot.. livet?

Det er nøyaktig dette "The Curious Case Of Benjamin Button" handler om. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg fant denne filmen. "Benjamin Button - Tells the story of a man who starts aging backwards with bizarre consequences" endelig var det noen som kunne vise en annen side av spørsmålet mitt, ett jeg sikkert ikke er alene i å tenke over.

Gerascophobia

Lines form on my face and hands
Lines form from the ups and downs
I'm in the middle without any plans
I'm a boy and I'm a man

I'm eighteen and I don't know what I want
Eighteen I just don't know what I want
Eighteen I gotta get awayI gotta get out of this place
I'll go runnin in outer space
Oh yeah

I got a baby's brain and an old man's heart
Took eighteen years to get this far
Don't always know what I'm talkin' about
Feels like I'm livin in the middle of doubt
Cause I'm Eighteen

I get confused every day
Eighteen I just don't know what to say

Eighteen I gotta get away

Lines form on my face and my hands
Lines form on the left and right
I'm in the middle the middle of life
I'm a boy and I'm a man
I'm eighteen and I LIKE IT
Yes I like it
Oh I like it
Love it
Like it
Love it
Eighteen!
Eighteen!
Eighteen!
Eighteen and I LIKE IT

Alice Cooper – I'm eighteen

Jeg blir snart 18 år og jeg må si at jeg ikke er like glad som herr. Cooper. Jeg har levd i snart 18 år som vil si at ca. ¼ av livet mitt er over. And I have nothing to show for it! Den eneste tanken som løper rundt i hode mitt er livet mitt er snart over og det eneste jeg har gjort er å sitte på rommet mitt, hørt på musikk og tenkt: ''Håper noe gøy skjer imorra''. Jeg tar i kanskje litt hardt, men jeg er litt panisk akkurat nå. Noe jeg har vært en god stund nå. Alle vil vel kunne si at de har bedratt med noe før de dør. Jeg lagde den cd'n, jeg reddet det mennesket, jeg gjorde noe ingen andre har gjort, det kan være hva som helst. Det høres vel ut som jeg er PR-kåt men det er ikke det jeg sikter etter jeg overlever helt fint uten å bli berømt. Jeg vil bare at de som kommer etter meg vet at jeg eksisterte, at jeg var her, jeg levde. Det er vel ikke så mye å be om?

Jeg leste om en 14 år gammel gutt for litt siden. Da han var 9 år gammel startet han en organisasjon der fattige barn kunne skaffe seg de datakunnskapene som de vil trenge senere i livet. Da jeg var 9 år gammel satt jeg på rumpa å tygde på dukkene minne, mens jeg hørte på ''backstreets back alright!''. Veldig intelligent. Det nærmeste jeg kom veldedighet var da jeg solgte girlscot cookies''Hi would you like to buy I box of cookies? The proceeds go to someone in Africa.. They're really tasty!'' og gikk fra dør til dør med en UNICEF børse. Jeg tenkte ikke så mye over hvor pengene gikk eller hvor stor prosent som ble borte pga grådighet. Det at det fantes fattige mennesker var en helt fjern tanke, jeg var helt oppslukt i min egen verden. Så der satt jeg med rose-shaded glasses og kjærlighet på pinne, mens andre barn på min alder oppleve grusomme ting. Det verste er at nå, selv etter den beskyttende boblen min har sprukket, har jeg ikke gjort noe særlig mer enn å snakke om hvor forfærdelig verden er. Gitt noen penger her, gått med børse der, småtteri. Mennesker blir torturert og vi våger å klager over at vi ikke har sko som går til den rosa kjolen eller vi gikk glipp av den og den fotballkampen. Vi har alle disse små luksusproblemene og det føles som verden vil gå under hvis ikke det ordner seg. I guess my scarlet letter is E for Egotistic. Nå sporet jeg av...

Jeg føler et enormt press på skuldrene mine allerede; må får en god utdannelse, må få en godt betalt og høy stilling, må bli gift, må få barn. Staten regner meg ikke som voksen og jeg stresser med når det passer best å gifte seg før, innimellom eller etter studiene. Rekker jeg det i det hele tatt. Utdannelse må være første prioritet. Jeg har ikke kjærste engang. Det er kanskje lurt å få tak i gutten før man planlegger sånt, men det har jeg ikke tid til. Livet mitt blir etterhvert så beregnet at jeg ser ikke noe mulighet for å ha det morsomt. Hva er meningen med å leve hvis jeg ikke får levd! Jeg må være gift før 25 og barn før 30 og itillegg ha en høy stilling. Jeg ser ikke noe morsomt med noe av det. Jeg vil ikke bli 18, greit nok får jeg lov til masse men konsekvensene er for ille. Det er for ille når tenåringer blir lagt inn på sykehus fordi de er overarbeidet og stresset. Det er for høye og for mange krav. Jeg skjønner hvorfor, men jeg liker det ikke. Jeg vil være evig ung akkurat som Peter Pan, barnslig nei, barnlig. Barnslig er så negativt lad. Ingen bekymringer, ikke stress bare morro dag inn dag ut. Det hadde vært fint, men sånn er det ikke... Jeg nekter å bli voksen jeg tror ikke jeg klarer å bli 100% voksen engang, men jeg kommer sikkert til å bli mer seriøs etterhvert. Det kan jeg leve med. Jeg kan trygt si dette fordi jeg ser på de rundt meg og ser at de er klare for det siste skrittet, noen har alt tatt det. Men jeg står og gjemmer meg bak en liten blomsterpotte sammen med noen få andre Peter Pan venner. Jeg kommer aldri til å være klar, livet skremmer meg altfor mye. Jeg er livredd for å misslykkes. det er ikek som jeg kan trykke crtl+z og det er ingen delete knapp. Det er som å skrive med blekk en skummel opplevelse som jeg prøver å unngå. Så du skjønner kanskje hvorfor jeg vil leve i Neverland eller Wonderland for den saks skyld begge høres finfint ut.

“Life would be infinitely happier if we could only be born at the age of eighty and gradually approach eighteen” -Mark Twain

Running On Empty

Nå pakker jeg sammen det som har vært livet mitt de siste tre ukene...okei jeg skal ikke være en Drama-whore. det er vel mer riktig å si jeg pakker kofferten.Imorgen reiser vi tilbake til Norge. Ojsånn det er sant jeg har ikke skrevet noe om at jeg skulle reise eller noe som helst egentlig... så det må jeg bare beklage.jeg har vært.. eller er fremdeles i USA, på road trip med foreldrene mine. Vi startet i Seattle å endte i Texas. Vi har besøkt er Seattle (DAH!), Oregan, San Fransisco, Las Vegas, New Orleans, Texas, New Mexico og Grand Canyon (not nessesarily in that order, hihi.) Jeg er utslitt og lengter hjem! I won't bore you with every single last drop of detail, mest fordi jeg ikke orker å si alt og jeg tror ikke det er plass heller. Istedet skal jeg fortell dere om favoritt delene mine: San fransisco, New Orleans og Texas.

San Fransisco ligger høyt på listen fordi ved en merklig tilfeldighet kom vi tidsnok til å se the gay parade. Så da fikk jeg krysset av atter en ting fra listen min "Stuff i must do before i croak" Jeg må nok tilbake med noen andre enn foreldrene min for å være med på nachspielet etter. Det er stor forskjell å se The Gay Parade under parental supervision og det å feire Gay Pride med venner.Riktignok traff vi en gjeng porno stjerner som kalte seg for ''The Naked Sword'' det var utrolig morsomme og jeg traff en av de igjen på kvelden helt tilfeldig. Han var 19 så han fikk ikke lov til å komme inn i dragqueen klubben der vennene hans var. Så vi sto å pratet litt mens vi ventet på i kø på subway. Det var vel høydepunktet i San Fransisco.

New Orleans jeg har aldri vært det før men det har alltid vært et av favoritt stedene mine. Mest på grunn av byens historien, voodoo magien og spøkelses og vampyr historiene som skal være ekte. Vi hadde bare tid til å være der en dag men vi fikk gjort ganske mye var på jazz klubb, cemetary tour og vampire tour. Vi leide rom i den norske sjømanns kirken og ble kjent med et ektepar som hadde vært i Memphis, mannen var en hardcore Elivs elsker. De tok oss med til the Funky Pirate en jazzklubb der Big Al spilte. Atmospheren i new orleans er helt annderledes enn noe annet jeg har sett før, det er som en skilpadde on acid hvis du skjønner hva jeg mener. Så var det the haunted ghost tours som jeg nevte kort. På cemetary tour fikk vi vite masse om hvordan de måtte begravde sine døde fordi byen er bygd på en sump. På vampire tour hørte vi om elisabeth bathory, dragul, hans sønn dragula bøkene til Anna Rice og litt om bram Stoker's Dracula. Hvilken som helst vampyr elsker visste alt det fra før men guiden hadde veldig mye innlevelse så det ble ikek kjedelig men det beste med den to timers lange turen var når hun begynte å snakke om ekte vampyr lignende mord. Skumle saker! Jeg tenkte jeg kunen skrive mer om de senere it will really freak you out.
Texas likte jeg mest fordi vi besøkte to av mine favoritt familiemedlemmer; Johanne og Paul. Søskenbarna til mamma. Vi bodde hos Paul og jJohanne kom helt fra Philadelphia. Om dagen handlet vi noen ting og tang og om kveldene så vi på film i bassenget, det var jo altfor varmt til å gjøre noe annet. Akkurat den varmen kommer jeg ikke til å savne. Det eneste negative med hele turen var vel alle timene vi brukte på å kjøre bil.

Buzzybee

Da var jeg hjemme igjen! Jeg orker ikke si så mye i dag, men siden jeg sa i går at jeg skulle holder dere oppdatert om ”my epic journey to Daddy’s workplace”, skal jeg ikke skuffe dere. Jeg hadde det, tro det eller ei meget morsomt på jobben til pappa. Han hadde lagd et program, så stusslig kan man i hvert fall ikke kalle det. Jeg lærte utrolig mye om kontrastmidler, hvordan et legemiddel blir lagd og hva det må gjennom for å bli godkjent. Vi stakk hodet innom kjemiavdelingen og idésmuldrings avdelingen. Møtte sjefen og hauger av folk som husker meg fra da jeg var bitterbitteliten. Til og med sekretæren Merete, endelig fikk jeg møtt henne. Var også innom praktikantavdelingen en liten tur. Kanskje jeg skal søke om å jobbe der, jeg skal jo ta ett år fri etter tredjeklasse, det ville sett bra ut på en CV. Hvert fall tiden fløy og vips så var klokken så mye at det var på tide at jeg dro.
Ved ren tilfeldighet møtte jeg Wenche. Alright jeg skal ikke lyve, vi hadde avtalt å finne på noe dersom jeg ikke ble alt for lenge borte. Så vi dro på leting etter nye t-skjorter. Dagens funn var en ”The Cure” t-skjorte <3 color="#6600cc">lilla skolisser! Vi vandret litt rundt i diverse butikker og spiste iskrem på Akerbrygge.

Stedet Pappa jobber (fikk ikke lov til å ta bilder inne)

Og her er dagens fangst

(Jeg vet HELT uinteressant)

They call me Mr. Flaggermus!

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å si noe i dag, men dagen har vært så forbannet bra at jeg ikke kunne la være. Okey! Det var mest fordi jeg ville poste noen bilder av flaggermusen Fredrik som flyr utenfor huset vart om sommeren rett før solen går ned. Nå kunne jeg ha skrevet noen sider om flaggermus generelt, men istedenfor skal jeg nøye meg med å si; Det sies flaggermus er en meget suksessfull art. Dette må jo være sant ettersom det er så mange av dem. Twinkle, twinkle little bat. How I wonder what you're at! Up above the world you fly, Like a tea-tray in the sky. " - Lewis Carroll <3

Selv om jeg har hatt fri i dag har jeg ikke bare ligget og slikket sol, riktig nok så gjorde jeg det også, men jeg var også innom skolen for å få matte tentamen. (Jeg greide ikke tro på karakteren som lå ute det må ha vært noe feil. Så jeg dro til skolen for å få konkret bevis) hvem skulle tro at jeg ville få FEM! *Skryteskryte* Jeg ble totalt sjokkskadet og resten av dagen tilbrakte jeg i lykkerus.

På kvelden dro jeg på teater. Jeg er med i Effekt ungdomsteater og vi setter opp Nesegrevet- En lek med eventyr skrevet av Tor Åge Bringsværd. Det er det mest morsomte skuespillet jeg har lest! Vi gjennom gikk vi noen scener, tok på oss kostymen og tok reklamebilder, noen av dem ble faktisk ganske bra. Siden det er reklame så må jeg legge ut noen. I’m so naughty hihi!

Scene 5 morsome saker! Her er hele gjengen! Her har vi Aurora og meg! Eller skal jeg si Heksa og Nesegrevet.

I morgen skal jeg bli med pappa på jobb, se litt hvordan han overlever arbeidsdagen. Må si jeg gru-gleder meg. I’ll keep you posted om Merete’s epic journey as she ventures deep into the jungel formally known as work! DundundunDUN!

I wish the ground would swallow me up!

"When all the guilt that's in your head, Turns its back and plays for dead,
You scorch the earth and torch the sky”

I dag har jeg fått skyldfølelse. Jeg hadde nemlig lagd planer med en venn, vi skulle dra til Oslo og se etter noen kule t-skjorter. Dessverre så hadde jeg fullstendig glemte det. Så jeg dro til Kalvøya med Kathinka og spiste softis. I’m completly raked with guilt! Så da er det bare en ting å gjøre, sitte i sengen og hører på favoritt cd’en med fult volum! Du lurer kanskje på hvorfor jeg ikke var på skolen i dag? De som ikke kom opp i skriftlig eksamen har fri helt sil neste tirsdag. Vi får en uke på å forbrede oss til muntlig, så jeg får passe på å få lest gjennom kjemi og fysikk bøkene renge noen oppgaver og sånt.

Jeg lurer på hvorfor man får skyldfølelse. Er det for at vi skal straffe oss selv eller gjøre det godt igjen? Freud mente vi fikk skyldfølelse for at vi skulle kunne regulere vår egen sosiale oppførsel. Dersom ingen føler skyldfølelse ville vi være mindre oppmerksom på andres følelser og ville ikke brydd oss like mye om andres eiendeler. Jeg mener det er en fin blanding av disse tre;

- Straffe seg selv fordi man har vært slem eller gjort noe som strider imot sine egne moraler.

- Oppmuntring til å gjøre opp for det.

- At vi blir motivert til å gjøre det godt igjen, slik at vi føler oss bedre.

Det er en tretrinns prosess til "helbredelse", man må gå gjennom alle og legge mest vekt på å gjøre det godt igjen og oppriktig anger. Det eneste problemet er at selv etter man har blitt tilgitt går det ikke vekk. Thank god for Karma!

But the day was not a complete disaster! Det var gøy på Kalvøya, slev om vi brukte en halvtime kanskje mer på å finne softis, hvem skulle tro at det ville være så vanskelig å finne iskrem på en varm sommerdag. Tilslutt fant vi ice-cream heaven, I had my heart set on jordbærstrø men det var litt for mye å be om se det ble softis med tuttifruttistrø. Typisk nok begynte det å regne så vi satt under en bro og prøvde å spise iskremen før den smeltet. Det var iskrem overalt da vi var ferdig. Regnet sluttet etteren stund så da gikk vi til Kalvøya og solte oss. Det ble glovarmt vær med engang, angret på at jeg ikke hadde tatt med badeøy jaja… I’m lovin it! Oh! jeg smakte på Olden Boble idag med pære smak. Kathinka, hadde rett den var faktisk fantastisk god og jeg pleier ikke like vann med kulsyre.

Life Of The Party!

Nå har jeg ”nettopp” kommet hjem fra Oslo, var på Hard Rock Café sammen med familien. Det var kanskje det dårligste Hard Rock restauranten jeg har vært på! Lav musikk og dårlig service, men det var en servitør som var the sunshine of my experience. Han gikk rundt å sang på alt som ble spilt, ganske så høylytt. Slev om det var falskt og feil ord så var det ekstremt morsomt! Hihi.
AND now for the main attraction!

En fest er når flere samles for å feire eller bare ha det gøy. Det kan være religiøst eller kulturelt, men som oftest brukes ordet fest i sammenheng med "social gethering" som jeg liker å si. Det er dette som skjedde i går kveld, hjemme hos Hovind, og som vanlig var det noen som dummet seg ut. Noen ble wasted, mens andre slo ut håret helt. Det er ikke fest uten at slike ting skjer, det er alltids gøy å høre om det spesielt hvis man er heldig nok til å se det, selv om man må brenne ut øynene etterpå. Noe jeg ikke skal gå videre inn på, ettersom dere helt sikkert vet hva jeg snakker om. Festen var skikkelig morsom, spesielt etter de siste var kommet. Jeg ble kjent med nye og ble bedre kjent med andre, det ble til og med en liten crabdance! Fun funn funnn. I går var også første gang jeg tok taxi alene uten mamam og pappa. Jeg var nok ikke alene Kahtinka var der, vi skulle overnatte. Men nå begynte jeg å se på film så da glemte jeg resten jeg skulle si men det går nok greit jeg har nok dekket det viktigste. Nattetinattetinatt!

By The Way! Gratulerer med Dagen Wenche! <3

Crush With Eyeliner

Jeg la nettopp merke til at jeg for det meste har skrevet om skole... Noe som er ganske merkelig ettersom jeg teller ned dagene til frihet! Det er jo bare 27 dager igjen eller 648 timer! Det eneste som er igjen å gjøre er eksamen. Hvorfor sparer de det verste til slutt? nå som jeg endelig er ferdig med tentamener og prøver og gudene vet hva annet, syntes jeg at jeg har rett, krav på kosedager, ikke puggedager og levedager! Vi fikk vite om vi kom opp i skriftlig eksamen på torsdag, det slet på nervene. Heldigvis eller uheldigvis, kom jeg ikke opp... Så da blir det muntlig, jeg vil ikke si noe om hva jeg vil ha, i frykt for å jinx’e det. Det hadde vært fint å komme opp i engelsk skriftlig, men så er det vel greit å slippe det også…

Visste du at tid! Viste du at Kurt Cobain var livredd for at folk skulle tro han var en sell-out. Så han ga bort det splitter nye Volvoen han hadde fått av konen sin, Courtney love fordi det fikk han til å fremstå som én med penger. Da er man dedikert.

Jeg liker det når det er mer fokus på selve musikken enn bandet bak. Band pleier alltid å starte litt på kanten, ihvertfall de som er bra. Men så utover årene blir de mer og mer vant til å være på toppen, og du mister budskapet. De for det for seg at de ikke trenger å jobbe, for folk vil høre på dem uansett. Med en gang det blir gitt ut en ny cd’e presser de ut alt de kan fra albumet, reklame musikkvideoer, spiller den på radio utallig ganger så kommer konserter og alt som følger. For ikke å glemme merkevarene! Albumet blir brutalt revet i biter og fratatt all form for verdighet, respekt og mening, hvis det idet hele tatt hadde et budskap til å begynne med. De kjører denne stilen gjerne i noen år og venter til hele verden er gått lei… Det var så mye greiere før da band hadde selvverd.

Det er selvsagt ikke noe galt i å tjene penger på noe du er flink til. Hvis du er en maler tjener du på å selge maleriene dine, er du sanger? Sale those albums! Så man er ikke nødvendigvis sell-out bare fordi man har tjent godt på det man driver med. Har du nok av penger så supert for deg. Det er først når man gjør noen som strider imot sin egen integritet for å tjene enda mer penger, at man kan regnes som en sell-out.

De som ikke stopper å lage musikk selv om det er forbannet sugent, kun fordi folk kommer til å høre på det. Er hundre prosent irriternde og FEIL! Begynner musikk kvaliteten å synke så slutt eller ta en pause før det er for sent.

Som REM de lagde fantastisk bra musikk, men så hadde de en tiårsperiode der musikk kvaliteten ikke var på topp. Etter sangen "Everybody hurts" må jeg si Stipe, ble litt for glad i den deprimerte stilen, noe som var en smule irriterende. Men nå som det nye albumet ”Accerate” er kommet ut, kan jeg tilgi dem. De har virkelig forbedret seg. Personlig mener jeg de ikke kan regnes som sell-outs, det er jo alltids vanskelig for et band å gå videre når et av medlemmene melder seg ut.

I know not what the future holds, but I know who holds the future

Mine tre første bidrag til denne bloggen har vært relativt meningsløse, og slikt kan ikke tolerere! Så her er mitt først seriøse forsøk på noen av betydning... Bare with me.
Soundtrack : Foo Foghters – Normal (brukt deler av teksten for moro skyld)

Denne gangen vil jeg gjerne snakke om fremtiden! Ettersom den utdanningen jeg får har en så stor innflytelse på hvordan fremtiden min vil bli, tenkte jeg det ville være finfint og få sagt noe om dette også. Men selv om jeg er tenåring og tenker en del på hvordan jeg vil ha det og hva jeg vil bli og alt som følger. Må jeg si at jeg tenker kanskje hakket mer på det å være normal og det å passe inn. Så nå som du vet hva hjernen min tygger på er det vel på tide å spytte det ut.

Fremtiden der har vi et ord som er samtidig både skremmende og spennende. Grøss! Bare det å skrive ned ordet gir meg gåsehud. Det føles som en klam hånd griper tak i hjerte mitt og det blir litt vanskeligere å puste. Det er kanskje ikke så rart å være redd for fremtiden eller kanskje bekymret er et bedre ord. Fremtiden er jo et eneste stort svarthull, man aner ikke hva som vil skje. Man kan forberede seg så mye man bare orker, men man har ikke det grann kontroll over utfallet. Og det skremmer meg,

Det er de som leser horoskopet sitt daglig for å få en bedre idé om hva fremtiden vil bringe, men vi vet jo aldri hvordan fremtiden vil bli stjerner og planeter har ikke svaret på hemmeligheten. Hadde det virkelig vært så gøy hvis man visste nøyaktig hva som ville skje hele tiden? Jeg tror nok ikke det, det er usikkerheten som gjør livet spennende. Krydderet i tilværelsen! Det hadde ikke vært det samme hvis man viste nøyaktig hva man skulle bli, det tar bort menneskeligheten. Det blir som å være en robot. Hvis man vet fremtiden bli man tvunget til å følge ”The Master Plan”, følge et strukturert skjema punkt for punkt. Det å vite hva som skal skje, må bli fryktelig kjedelig og tørt. Greit nok så har man kontroll og man slipper å gjøre feil hele tiden, men hvordan skal man da kunne utvikle seg? Som for eksempel skjebnen, kan ikke si jeg er ikke en tilhenger av skjebnen, jeg liker ikke tanken på at jeg ikke har kontroll over mitt eget liv. Det blir feil å tenke at en gammel mann med skjegg, eller dame med langt grått hår, for den saks skyld sitter oppi himmelen og har forhåndsbestemt hva jeg skal gjøre og bli. For mange har kontrollert meg, jeg nekter å tror at jeg ikke kan gjøre det selv!

Personlig liker jeg å ha kontroll over situasjonen og jeg jobber som oftest best dersom jeg vet hva jeg skal gjøre. Jeg liker å vite hvor jeg er og hva jeg skal gjøre. Til tider for jeg et lite kick og det føles som jeg må gjøre noe drastisk eller så dør jeg, men sånne innfall pleier som oftest å være utenfor det samfunnet ville sagt var normal. GOD FORBID I go against the crowd! Det å være normal er oppskrytt, å være helt alminnelig ikke noe uten om det vanlig. Noe jeg syntes er litt rart fordi ingen vet hva vanlig er. Det som er vanlig for meg trenger ikke nødvendigvis å være vanlig for deg! Man er normal hvis du tenker som flertallet i samfunnet gjør, har de samme moraler og idealer Det å være unormal er som oftest regnet som noe negativt men er det så forbannet positivt å være mainstream? Hvis alle skulle gå rundt og tenke som alle andre som en eneste stor grå masse hadde vi ikke hatt noen grunn til å leve. Drømmer og ambisjoner ville blitt vasket bort, og det ville ikke vært bra. I mine øyne prøver man bare å være normal hvis man er redd for å bli avvist eller ble sett på som gal. Forstålig nok alle vil jo passe inn, men man er ikke seg selv, dere ser kanskje problemet? Så det å bli kalt normal er vel egentlig ikke et kompliment, jeg vil heller bli sett på som rar enn normal anyday of the week! Å være normal er for kjedelig og det er jo ikke akkurat positivt. Men så har vi de som er oppmerksomhetssyke og de som prøver og være originale. Jeg har ingen ting å si om disse fordi de ville sikkert hatt DBOO ”Death by overdrevent oppmerksomhet”. En meget kronisk plagsom sykdom som dessverre for oss, ikke kan behandles.

Man vil være original… akkurat som all andre!

” Hey will you come out tonight. Will you back down, will you put up a fight. Turn me around and make everything right. Make me normal from now on”

Unnsett så liker jeg å vite hvor jeg er på vei, det gir en slags trygghetsfølelse. Du aner ikke hvor kvelende fremtiden kan være hva slags effekt den har. Noen ganger er det bare lettere å følge etter noen andre. Når man er forvirret og usikker klamrer man seg fast til det nærmeste man har. Det jeg gjorde var å klamre meg fast til stien pappa hadde valgt. Velg realfag og bli kjemiker. Det var en ganske bra løsning. Mamma og pappa ble stolte, jeg fant ut at kjemi faktisk var gøy, i hvert fall interessant og fremtiden min ble litt klarere. Alt var ”nice and dandy”! Helt til jeg innså noen år senere at kjemi ikke var det jeg brant for. Fremtidsplanene mine ble knust og jeg stakk hodet ned i sanden atter en gang. Selv om det er klisjé å følge i fotsporene til faren sin, så var det til stor hjelp. Det fikk meg til å innse hva jeg egentlig ville bli lege! Ettersom jeg hadde valgt realfag så var det ingen ting som kunne stoppe meg. Jeg har til og med lagd fremtidsplaner. There I go again with the plans. Jeg tar medisinstudie, tar doktorgrad, vet ikke hva jeg skal spesialisere meg i, har lyst til å forske på stamceller, så bruke et år i leger uten grenser, kanskje i Afrika eller Asia. Så tilbake til sykehuset og tilslutt starte egen praksis, sammen med en jeg ble venn med, mens jeg studerte medisin. Det blir nok ikke lette, men jeg skal ikke la litt motstand stoppe meg. Fast legen min sa jeg kanskje kunne jobbe hos han i sommer for å se hvordan det var å være lege, jeg håper han ikke tullet.

” But I won’t give up when I want it enough. No I won’t give up, anything, anyway, anyone, anyday. Cause I figured it out, Here and the now takes me day by day”

En liten del av meg hadde likt å hoppe 5 eller 10 år fremover i tid rett inn i livet jeg vil ha, men så enkelt er det ikke. Uheldigvis… Hulk! Jeg gleder meg til jeg er attenåring, 17 år er en dum alder. Man burde kunne hoppe over 17 det er bare en stygg overgangsalder midt mellom det å være unge og voksen. Man er akkurat ikke gammel nok til å gjøre som man vil og foreldrene dine bruker det imot deg. Du kjenner vel til setningene: ”Du er ikke gammel nok…” - Når du vil noen og, ”Nå er du snart voksen…” - Når det er noe du IKKE vil.

Men da føler jeg at jeg har fått sagt det viktigste og litt mer… Jeg kunne selvsagt sagt mye mer men det er sikkert kjedelig nok fra før. Håper du liker det, det er bare å kommentere hvis dere er enig eller uenig eller føler det samme. Det hadde vært gøy å vite hvordan dere opplever fremtiden, om dere har planer, osv…

“Erased everyone I’ve replaced, In the end they’re all gone, The faces all fade as the time passes by, What could I do I was waiting for you, Grown sick and tired of faking, Give me those eyes when I give you the truth. Finally here for the taking.”

En litt anderledes 17.mai!

Da var jeg hjemme igjen etter en meget "krevende" dag. Dagens agenda gikk ikke slik som planlagt. Det ble nok ikke noe iskrem, men vi dro til bekkestua for å se på blomstertoget så det veide vel opp. Da jeg logget av bloggen kjørte jeg den lange veien til Kathinka, ja jeg. Hos Kathinka så vi på Dracula, mens ventet vi på Elisabeth.
17 mai er ikke helt den samme uten tog så vi dro helt til bekkestua for blomstertoget. Blomstertoget har alltid et tema i år vil jeg gjette at det var miljø. Det var et ganske så morsomt tog, med mange søte og morsome bidrag. (Jeg tok noen bilder så du skal nok få oppleve toget du også.) Været hadde tilogmed klarnet, sett bortifra at det var is kaldt. Tilbake hos Kathinka var det grilling og Cluedo for all it's worth! Da alle hadde vunnet engang hver bestemte vi oss for å ligge på gulvet og stille spørsmål. Selvom det kanskje ikke har vært den mest vanlige 17 mai feiringen, har jeg ikke hatt det så gøy på lenge. Alt i alt en fantastisk bra 17 mai! Nå kommer bildene.

Som du ser så er toget for alle!

Oh my god så søtte de er!

Slik var dagen min håper dere hadde en superduper dag også! Da er det ikke annet å gjøre enn å avslutte innlegget med et lite russerop:
Chikkelacke, chikkelacke, show, show, show. Bommelacke, bommelacke, bow, bow, bow. Chikkelacke, bommelacke, jazz, bom, bø. Julekake, julekake, hjembakt brød!
Jeg tar med Blårussropet også, slik at de ikke føle seg utelatt:
Via, via, bom-bom-bom, bom get a rat-trap,bigger than a cat-rap, bom get a cat-rap, bigger than a rat-trap, Cannibal,Cannibal,Sis, bom, rah. Blåruss, Blåruss, rah-rah-rah. Business, business, business!!!

Det er Norge i rødt hvitt og blått!

Ja! Da var det 17. mai! Hipp Hipp Hurra! Jeg våknet idag litt i ørska ettersom russen hadde spilt "Final Countdown" av Europe og noen Queen sanger, må si jeg savnet "Våren" av Grieg som de had såilt alle de andre gangene, det har blitt litt tradisjon for meg. Ikke at jeg klager på musikkvalget. Jeg hadde også litt blandede følelser anngående selve dagen ettersom jeg fikk høre igår at det kanskje skulle snø! Da jeg tittet ut vinduet så det ut som en orkan var på vei, træren sto parallelt med bakken og det sluddet som bare det! Heldigvis har været blitt hakket bedre.
Du må nesten se hvordan jeg våknet idag, mamma lo godt da hun så meg.
Planer for dagen er:
- Jobbe med bloggen (Check!).
- Dra til Kathinka og feire med Elisabeth (snart Check).
- Spise is (Checkmate!).

Ikke mye, men det blir gøy!

(Jeg fant dette snasene bilde på internett )

Det eneste dumme med 17.mai er jo selvsagt været det er alltid dårlig vær. Jeg hadde egentlgi forventet strålende vær slik som det var forrige helg men det ble vel for mye for Herr. Global Oppvarming.

Sånn var helgen.

Slik startet 17.mai.

A tasty peice of me

Hei dere! Dette er offisielt min første blogg, skummelt som det er. Tenkte det var på tide å hoppe på blogg-bølgen.
Som dere kanskje vet er det 17. mai i morgen og jheg må si jeg gleder meg hvertfall en smule av en smule av en murstein. Hadde nok gledet meg litt mer over nasjonaldagen vår hvis ikke det betydde at jeg var en dag nærmere den fryktede matte tentamen. Helt nytt og uprøvd oppsett, hvordan skal dette gå! Det aller verste er nok at den karakteren man får på tentamen får man på kortet... noe urettferdig å basere noe så avgjørende på EN prøve. Sperielt når min mentale sommerferie startet en god stund siden. Nå ble det kanskje litt mye matte, jeg skal egentlig regne matte nå skjønner du, jaja. Bare ordet sommerfeire er alt som skal til, for at munnen min setter igang sin egen liten tsunami. Oh! The things all do. Eller retter sagt ikke gjøre.
Jeg skal ikke pugge dag og natt til en prøve, vi fikk høre om to dager før.
Jeg skal ikke stå opp tidlig for å sitte på en smekkfull buss i 40 minutter.
Jeg skal ikke tenke "husket jeg flexus kortet!" mens jeg løper panisk hjem for så å finne det i ytterlommen.
Jeg skal ikke pakke sekken kvelden før.
Jeg skal ikke legge meg tidlig.
Men! Det viktigste er at jeg slipper å brytte dagdrømmene, for å følge med på læreren.

Det jeg skal gjøre derimot er:
- Å lese alle boken jeg har stablet på nattbordet.
- Se film hver kveld
- Ha interval trening som består av å slikke sol for så å skygge meg.
- Være dag og natt med venner, Kathinka og Elisabeth^^

- Får besøk av kusinen min Astrid, så da knaker det til!
- Spise lolipop is

Just to mention a few... Du skjønner kanske at jeg gleder meg, men trist som det er kan jeg nok ikke ta fri helt enda... Ja men nå var mitt første blogg innlegg ferdig føler jeg. Det gikk jo leikande lett! Jeg håper at dere etterhvert vil legge igjen en liten kommentar, så skal jeg prøve å skrive regelmessig.